Lev mer medmindfulness Lisbeth Pettersen  

UTDRAG FRA BOKA 
Lev mer med mindfulness
Av Lisbeth Pettersen

DEN KREATIVE PROSESSEN

Å utsette ting vi gruer oss for, legger stein til byrden. Det vet vi, likevel gjør vi det. Vi skyver det unna, igjen og igjen. Flytter det nederst i den mentale bunken. Og i mellomtiden stjeler ting du gruer deg for, både tid og oppmerksomhet i det skjulte.

Mange skribenter får skrivevegring. De får ikke ut en eneste setning. Jernteppet legger seg grått og tungt, og fantasien tar langtidsferie. Under surmuler en følelse av tvang, av at dette gjøres. For deadline nærmer seg.

M
en hvis det er noe som dreper kreativiteten, er det «å måtte noe», enten det gjelder å mane fram en tekst, unna et regnskap, ta storrydding i skuffer og skap, eller slå opp med kjæresten. Husker du slageren «Fifty ways to leave your lover»? Den var en hyllest til ideen om å komme seg videre i livet.


Noen ganger må man forføre sitt eget sinn. Få det til å åpne seg og skifte spor. Lokke og lure det til å droppe tankene som står i veien for kreativiteten.

Min erfaring er at det alltid er tankene som hindrer meg i å komme i gang, eller i å få ferdig noe som er halvgjort.
Det er verken et dårlig kne eller dårlig tid, ting vi kanskje skylder på.

O
g i min verden skårer kreativitet høyt. For meg holder kreativiteten nøkkelen til livslykken. Den gir meg grunn til å leve. Kreativiteten lurker bak lengselen etter å skape, skru sammen noe, binde en blomsterkrans eller drive fram setninger.

Kreativiteten er som poteten: Den kan brukes til alt. Den er smurningen i hverdagen. Den kan opp temperaturen sexlivet, lage god stemning i huset, sette blomster i vaser og farger veggene. Den kan få deg til å kreere de deiligste retter, og til å ligge timevis knærne i hagen for å dyrke fram urter og kål.

Kreativitet i full blomst kan lokke deg til å bruke tusenvis av timer kvantefysikk og ionefeller, slik
som Nobelprisvinner i fysikk, David Jeffrey Wineland, gjorde. Eller til å re en god megler som finner veien ut av en tåpelig konflikt. Kreativiteten har ingen grenser, men den lar seg sabotere.

E
n gammel bekjent av meg nådde nylig pensjonsalderen. Hun fortalte at dette hadde utløst en stor sorg. Hun var redd for å falle ned i et svart hull. Jeg kjenner henne ikke veldig godt, men jeg vet at hun har et dramatisk sinn. Jeg har sett hvordan hun lager tanketrøbbel ved den minste anledning, hvordan hun suger til seg negativitet med en maurslukers appetitt.

F
ra sidelinjen har jeg ikke villet blande meg, skjønt fristelsen har rt der, for det skal ofte bare en liten endring til før det som oppleves smertefullt, blir en kilde til ny glede. Jeg visste at hun hadde et ubrukt malertalent, jeg har sett skisser av henne, jeg foreslo at hun tok opp malingen igjen for å se hva som kom ut av det.


Noen måneder senere dumpet jeg borti henne på bussen og spurte hvordan det gikk med malingen. Hun svarte at for å være ærlig, så hadde hun aldri syntes at hun hadde hatt noe særlig talent, så hun hadde ikke gjort noe med saken. Og i samme åndedrag kom en hel forelesning om hvor fælt det var å ikke jobbe lenger.

Vi aktivt velge å gjøre noe med egen situasjon. Ingen kan hjelpe den som ikke vil hjelpe seg selv, og heldigvis er det heller ingen som tvinger deg til å lytte til andres evige klagesang om du ikke tilfeldigvis er Vårherre eller Klagemuren i Jerusalem. Gode råd kan oppleves nedverdigende.

O
g sannelig har vi stort sett nok med oss selv.
Det er alltid tankene som ødelegger moroa. Når de tunge tankene blir sendt skogen, får vi arbeidsro og rom for nye ideer og kreative løsninger. Et sinn som har akkumulert problemer i årevis og som har utviklet selvsaboterende livsstrategier, trenger storrengjøring.

For en del år tilbake kjøpte jeg meg flybilletter til India. Jeg skulle delta en meditasjonsretreat som varte en måned, programmet var spikret og jeg gledet meg vilt. Kort tid før avreise måtte jeg gjennom en underlivsoperasjon.

Alt gikk bra, men jeg fikk beskjed om at jeg ikke under noen omstendigheter måtte løfte tungt de neste to ukene. Da kunne stingene innvendig ryke. Det var tre dager til avreise, og jeg hadde liten lyst til å avlyse, men jeg måtte jo ha med koffert!

En morsom og smårampete ung venninne fikk en briljant idé. «Hvorfor ikke legge armen i bind? Da skjønner folk umiddelbart at du ikke kan løfte noe og hjelper de deg sikkert?»

Genialt! tenkte jeg, og kjøpte armbind som passe alvorlig ut og hektet det på. Det ble den letteste reisen jeg noensinne har rt på. Jeg ble skysset foran i køer og ble oppgradert det lengste flystrekket. Overalt hjalp flyplasspersonell meg med å håndtere kofferten. Og jeg fikk snille smil fra alle.

Juksemaker, tenker du? Nei, svarer jeg. Et kreativt ungt sinn fant en løsning fordi hun ikke hadde latt seg temme helt av omgivelsene. Hun hadde et friskt og løsningsorientert sinn, uten de vanlige filtrene om «rett» og «galt».

H
un hadde evne til å tenke utenfor boksen, som de kaller det i næringslivet. Det
var medisinske årsaker til at jeg ikke kunne løfte, men denne sannheten lot seg vanskelig kommunisere, vi tok en liten omvei.

Hvis du ikke synes at du er spesielt kreativ, så tenk deg litt om. Begynn å legge merke til og sette større pris på alle løsningene du finner i hverdagen. De små byggesteinene som leder til noe annet. Kreativitet er ikke forbeholdt store kunstnere og dypsindige forfattere. Den er der også for deg og meg. Når vi kan glede oss over de små genistrekene i hverdagen, vil kreativitet få enda bedre kår til å blomstre vilt og uhemmet.

   Et rolig og ryddig sinn gir økt kreativitet
  
Og omvendt: Kreativitet gir oss ro og et ryddig sinn
  
Hverdagen er full av kreative handlinger
  
Dyrk fram skapertrang   det bor en kunstner i alle 

TEKNIKK: Lag en plan

Prøv denne framgangsmåten hvis du strever med å komme i gang med en oppgave:

Sett deg ned og lag en plan for en oppgave du har unngått lenge. Du skal ikke utføre oppgaven nå, bare planlegge den. Skriv først ned alt du har mer lyst til å gjøre. Skriv deretter ned en dato og et klokkeslett for når du skal utføre oppgaven du gruer deg for. Ikke gi deg selv for stort slingringsmonn, en dag eller to får holde. Når den store dagen kommer, rydd unna saker som kan gi deg påskudd for en ny utsettelse. Sørg for at rommet er ryddig, og at det ikke er noe i synsfeltet som forstyrrer. Sett telefonen på lydløs og koble ut Internett.

Planlegg noe koselig du skal gjøre etter at oppgaven er ferdig. Skriv det ned listen. Og etter alt dette, hvis sinnet ditt fortsatt prøver å lure deg til enda en utsettelse, si høyt: «Sorry, i dag er det ikke du som bestemmer Allier deg med buddhaen skulderen, denne usynlige vennen som vil deg vel, og som er ditt parti når sinnet tror det er King Kong.

© 2013 J.M. Stenersens Forlag AS
BESTILL BOKA
BESTILL E-BOK

  BØKER AV LISBETH PETTERSEN    
                                 La meg ikke huske                Lev mer med mindfulness          Den lille mindfulnesskolen av Lisbeth Pettersen      Zen Lounge facebook